14.feb ca i 22 tiden sa det ploff inni meg. Jeg trodde det var bekkenet som gav fra seg en knekkelyd i det jeg snudde meg rundt på sofaen; men da jeg reiste meg opp for å gå på toalettet klarte jeg ikke å holde meg. Det rant av meg og jeg sa til sambo "jeg tror jeg tisser på meg".
Men denne sildringen fortsatte; så da gikk det opp for meg at det kanskje kunne være vannet som hadde gått. Jeg har jo født to fantastiske barn fra før, men fødselen har aldri startet med at vannet går, så dette var nytt for meg.
Jeg skulle føde hjemme denne gangen. Første fødsel var på sykehus, Fødsel nr to var på føderiket og det var en helt annen opplevelse. Uten smertelindring, i trygge omgivelser med verdens beste og mest omtenksomme jormødre til å guide meg gjennom fødselen. Eneste minuset med føderiket var at det ikke var hjemme ;) Så denne gangen var jeg veldig klar og trygg på at fødselen skulle foregå i hjemmet så lenge det lot seg gjøre!
Så snart jeg fant ut at jeg var gravid sendte jeg mail til Bippi som var en av jormødrene som tok imot Hermine på Føderiket. Jeg visste at hun og noen andre jormødre hadde slått seg sammen til Jordmorteamet da føderiket uheldigvis ble lagt ned. Vi gikk til kontroller hos Bippi gjennom svangerskapet og ble godt kjent med den fantastiske damen som skulle ta imot lille babyen vår hjemme i huset vårt; makan til luksus å kunne velge seg jordmor ;)
Tilbake til den store dagen!
Da jeg skjønte at det var vannet som hadde gått bestemte jeg meg for å gi beskjed til Bippi, mine tidligere fødsler har vart i tiiimesvis med ubehagelige maserier, men denne gangen kunne jeg jo ikke vite hvordan det skulle fyke av seg siden det hele startet annerledes.
Bippi sa at inatt blir det fødsel. Hun sa ved en tidligere rutinekontroll at alle fødslene stort sett skjedde på natten og kanskje det skulle bli slik i mitt tilfelle også. Jeg turte ikke å håpe at det skulle være noe rask fremgang men ble enig med Bippi at jeg skulle ringe i god tid.
Jeg ryddet litt på kjøkkenet og sa til sambo at kanskje vi skulle legge oss å prøve å sove litt før riene startet for fullt; å det gjorde vi. Det tok ikke lang tid før sambo var i drømmeland. Med William og Hermine mellom oss i familiesenga kjente jeg at riene kom, de økte i styrke for hver eneste en og jeg klarte ikke lenger ligge stille i senga. Jeg måtte opp å gå. Klokka var nå rundt 00.30 og jeg ville gi beskjed til Bippi at hun kanskje kunne komme, å heller campe på sofaen om det skulle drøye med tiden, men riene mine hadde bare 5-6 min mellomrom og kom hyppigere og kraftigere for hver gang!
En time senere var Bippi i hus og hun hadde også ringt til Cathrine som skulle være her å assistere. De pleier alltid å være to og det var det var godt å ha begge to her under fødselen.
Jeg lot sambo få sove mens jeg vagget rundt i stua i den slitne morgenkåpa hans, lente meg inn mot skjenken i stua og pustet! Det var fryktelig vondt, men jeg tenkte på hva jeg hadde i vente, tenkte at kroppen gjør jobben sin akkurat slik den skal og jeg må bare konsentrere meg med å puste meg gjennom hver rie, puste, slappe av og la kroppen gjøre det den skal!
Å føde er en fantastisk opplevelse selv om det er grisevondt!!
Jeg ble undersøkt å i 02.30 tiden hadde jeg bare 4 cm åpning. Jeg ble superskuffa og tenkte at dette kommer jeg meg ikke gjennom. 3 min mellomrom på riene som gjorde så vondt, å bare 4 cm. Bippi satte noen akupunkturnåler mellom tærne mine som skulle bidra til å åpne mormunnen. Jeg satte meg på toalettet og riene var kraftige. Det rev og slet i korsryggen min og Cathrine trykka meg på ryggen når riene tok tak som værst! Utrolig behagelig med denne støtten!
Sambo sov fortsatt, jeg hadde den hjelpen jeg trengte i mine to fantastiske jormødre å jeg var ikke i stand til å gå for å vekke han. Mens jeg satt på toalettet undersøkte de meg igjen. Det var ikke lenge siden jeg fikk nåler mellom tærne, men det viste seg at de hadde gjort jobben sin og nå kom trykketrangen!
Sambo kom luskende inn på badet å sa "går det bra her?" Han kom akkurat i tide.
Jeg fikk hjelp til å komme meg opp i badekaret, trykketrangen kom for fullt og babyen ville ut i verden. Jeg lente meg på sambo å fikk så vidt rukket å sette meg ned på kne i det varme vannet. Jeg kjente det presset på. Hodet kom i en ri, skuldrene og kroppen i den neste. Jeg så henne gli mellom bena mine og jeg kunne ta henne opp fra vannet og klemme henne inntil meg.
Der var hun. Jenta som vi hadde ventet på i 9 mnd. Nå kunne jeg holde henne på utsiden, klemme henne og nyte den deilige kroppen hennes inntil min! 03.31 kom hun svømmende ut til oss, så denne fødselen gikk så mye raskere enn de to forrige.
Sambo gikk å vekket William. Vi hadde lovet han at hvis han var hjemme når fødselen skjedde skulle han få klippe navlestrengen! Han var litt omtåket, men tydelig stolt over å ha fått en liten søster selv om han helst ønsket seg en lillebror. Når navlestrengen hadde sluttet å pulsere fikk William klippe.
Stolt som en hane gikk han og sambo inn i naborommet og koste seg med lillejenta vår mens jeg fikk dusjet og kommet meg litt. Fullkommen lykke var det da vi kunne legge oss i sengen alle sammen. Hun fikk sine første melkedråper og jormødrene gikk ned i stua for å fylle ut litt papirer. Senere veide og målte vi på samme rom. 51,5 cm og 3700g.
Sambo gikk ned for å varme opp litt suppe. Jeg var sulten og var klar for å ta på litt klær og spise noen kraftdråper ;) Det var en fantastisk følelse å kunne tasse ned i sin egen stue, å lage seg mat på sitt eget kjøkken å vite at nå kan jeg bare slappe av og nyte det nye familiemedlemmet vårt!
Denne tjenesten som disse damene tilbyr håper jeg mange mange vil benytte seg av. Det er et fantastisk tilbud, de oser av trygget og kjærlighet for faget sitt og ønsker det aller beste for familien de skal hjelpe med fødselen. Ikke bare er fødseltilbudet fantastisk, men også tiden før der du blir godt kjent med jordmoren som skal være med deg under fødselen; og dagen etter du har født kommer jordmor og fødselslege hjem til deg å undersøker barnet slik at du slipper å reise ut av huset.
Hvis det blir flere barn på oss er jeg ikke i tvil om at jeg ønsker den samme fantastiske fødselen.
Nå håper jeg å få fotolysten og bloggeinspirasjon i bøtter og spann. Må bare kose meg litt med den fantastiske jenta vår som har fått navnet LYKKE først så er jeg nok klar!
